dureté

dureté, n.


1. (MATIÈRE) heardnes (f. jō) > a.m. hardness ♦ stīþnes (f. jō).

2. (sévérité) grimnes (f. jō) ♦ heardheortnes (f. jō), got. harduhairtei (f. īn) ♦ heardlicnes (f. jō) ♦ heardnes ← ♦ hefignes (f. jō) > a.m. heaviness ♦ hetolnes (f. jō) ♦ (h)rēþnes (f. jō) ♦ slīþnes (f. jō) ♦ stīþnes (f. jō) ♦ stræc/strec (nt.) ♦ teartnes/terdnes (f. jō) ♦ þearlwīsnes (f. jō) ♦ unē(a)þnes/unī(e)þnes (f. jō) ♦ ungetǣse/ungetēse (nt.) ♦ ungeþwǣrnes (f. jō) ♦ unmilts (f. jō) ♦ unþanc (m. a) ♦ wælgrimnes (f. jō) ♦ wælhrēownes (f. jō) ♦ wrāþ (nt.) ♦ yfelnes (f. jō) > a.m. evilness.

3. dureté de cœur grimnes (f. jō) ♦ heardheortnes ← ♦ hetolnes (f. jō) ♦ (h)rēþnes (f. jō) ♦ slīþnes (f. jō) ♦ ungeþwǣrnes (f. jō) ♦ unmiltsung (f. ō) ♦ wælgrimnes (f. jō) ♦ wælhrēownes (f. jō) ♦ wrāþ (nt.) ♦ yfelnes ←.