incitation, n.
1. (stimulation, encouragement) āstihting (f. ō) ♦ ātihting/ātyhting (f. ō) ♦ bryrdnes (f. jō) ♦ forþtihting (f. ō) ♦ gespan/gespon (nt. a), v.h.a. gispanst (f. i) > all.m. Gespenst ♦ onbring (m.) ♦ onbringelle (f.) ♦ onbryrding (f. ō) ♦ onbryrdnes/ābryrdnes/inbryrdnes (f. jō) ♦ ontyhting/ontihting (f. ō) ♦ onwaccan (f.) ♦ onwece ♦ pūtung (f. ō) ♦ scīenes/scēones/scinnesscȳnes/scynnes (f. jō) ♦ scyfe/scife (m.) ♦ scyndnes (f. jō) ♦ tōsprytting (f. ō) ♦ tōtihting/tōtyhting (f. ō) ♦ tyhten/tihten (f.) ♦ tyhting/tihting/teting (f. ō) ♦ tyhtnes/tihtnes (f. jō) ♦ wacen/wacan/wacon/wacun/we(a)cen/wæc(c)en (f.).
2. (excitation, provocation) ātendend (m. nd) ♦ ātending (f. ō) ♦ ātendnes (f. jō) ♦ āwecenes (f. jō) ♦ āwehtnes (f. ō) ♦ onwæcenes (f. ō). incitation à la destruction/au mal forspenning (f. ō).