tilleul

tilleul, n.

(PLANTE) lind (f. ō), linde (f. ōn) > a.m. linden, v.n. lind, v.h.a. linta (f. ōn) > all.m. Linde. de tilleul/en tilleul linden. écorce interne du tilleul bæst (m. ou nt. ?).