tronçon

tronçon, n.

(ge)broc (nt.), got. gabruka (f. ō), v.h.a. brocco (m. an) > all.m. Brocken ♦ gebrot (nt.) ♦ (ge)bryce/(ge)brice (m. i) ♦ (ge)brytsen (f. ō).