cessation

cessation, n.


āblīnnendnes (f. jō) ♦ ānforlǣtnes (f. jō) ♦ ātēorodnes (f. jō) ♦ betwēohblinnes/betwuxblinnes (f. jō) ♦ betwēonanforlǣtnes/betwīnforlētnes (f. jō) ♦ blin(n) forlǣtednes (f. jō) ♦ forlǣting (f. ō) ♦ forlǣt(en)nes/forlēt(e)nes (f. jō) ♦ (ge)endung/geændung (f. ō) > a.m. ending ♦ geswic (nt.) ♦ geswicen(n)es/geswicednes (f. jō) ♦ geswicu (f.) ♦ todǣlednes (f. jō) ♦ toforlǣtennes (f. jō). cessation des hostilités friþ/fryþ (m. et nt. a), v.n. friðr (m. u), v.s. friđu (m.), v.fr. fretho/frede/ferd (m.).