stabilité, n.
1. (solidité, fermeté) fæstnes/festnes (f. jō) > a.m. fastness ♦ fæstnung (f. ō) > a.m. fastening ♦ staþol/staþul/staþel (m. a) > a.m. staddle, v.n. stǫðull, v.h.a. stadal ♦ staþolfæstnes (f. jō).
2. (constance) stede > a.m. stead, got. staþs, v.n. staðr, v.h.a. stat {m. i}, v.s. stedi (f. i), v.fr. sted(e)/stid/steith (f. i).