embaumer

embaumer, vi.


(sentir bon) qui embaume æþele/eþele, v.n. aðal, v.h.a. edili > all.m. edel {ja/jō}, v.s. eđili, v.fr. ethel/edel ♦ æþellic fæ(i)ger/fægir/fǣr > a.m. fair, got. fagrs, v.n. fagr, v.h.a. fagar, v.s. fagar ♦ gōd > a.m. good, got. gōþs, v.n. góðr, v.h.a. guot > all.m. gut, v.s. gut, v.fr. gōd ♦ stencbrengende gestencestīemende swēte (i) > a.m. sweet, got. sutis (i, ja/jō), v.n. sœtr, v.h.a. suozzi (ja/jō) > all.m. süss, v.s. swōti, v.fr. swēte ♦ swōt swōtstence(nde)welstincende.