minuit

minuit, n.


middelniht (f. th. rac.) ♦ middeniht, v.h.a. mittinaht > all.m. Mitternacht {f. th. rac.} ♦ midderniht/middernæht (f. th. rac.) ♦ midniht/midneaht > a.m. midnight, v.n. miðnætti. à minuit, loc. adv. tō midre nihte.