plectre

plectre, n.


næg(e)l (m. a) > a.m. nail, v.n. nagl (m. th. rac.), v.h.a. nagal > all.m. Nagel ♦ sceacol/sce(a)cel/sceacul (m.) > a.m. shackle ♦ slege/slæge (m. i), got. slahs (m. i), v.n. slagr (m.), v.h.a. slag (m. i) > all.m. Schlag, v.s. slegi, v.fr. slei ♦ slegel (m.), v.h.a. slegil. plectre pour la harpe hearpenægel (m. a) ♦ hearpslege (m. i).